Ïåðåâîä Google ñ íîðâåæñêîãî>>>
For alt dagens tenåringer vet var Stalin og Leninnoen raringer som levde på Peter den Stores tid. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Mange steder truet køene med å forsvinne helt, menselve køinstinktet, det lot seg ikke utrydde så lett. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
At enkelte foreldrene har problemer med å forståhvorfor det er så fascinerende med «baiker» og lærjakker, sier seg jo nestenselv.
| Fredag den 13. september 1996 |
Ungdomstidens uutholdelige letthet   

En femten centimeter bred planke leder fra det forfalnegarasjebygget over til det like forfalne lageret. Det er to meter mellombyggene og fem meter rett ned. Uten tanke for mulige farer løper den enemørkkledde skikkelse etter den andre over. Av Hugo Erikssen i Moskva  

Noen nøler og blir stående utenfor, men strømmen fortsetter uopphørlig- over de metertykke rørene med varmtvann under høytrykk gjennom nye hulli gjerder og forbi hauger med stinkende avfall. Så er de siste hindreneovervunnet. De er fremme. Glir inn i mengden av sortkledde og moteriktigekropper. 

En kjølig mottagelse 

Er det fengselsinnsatte på desperat flukt? Eller terrorister som skjulerseg i folkehavet før et selvmordsangrep? Slett ikke. Det er lørdag formiddagog konsert i Gorkij-parken, et enormt friluftsanlegg ved Moskva-elven somer lett synlig fra Kreml et par-tre kilometer lenger nord. 

Inne fra parken høres tunge rocke-rytmer og begeistrede brøl. Utenforhovedinngangen står tusener i kø, og de ekstra politimannskapene har sinfulle hyre med å holde styr på folkemengden. En slags orden opprettholdesimidlertid tross alt, og ikke alle holder ut ventingen i den sterke sommerheten.Andre vender hjem fordi billettprisen på 50 kroner per person tross altblir i drøyeste laget (og det kan man jo godt forstå når minstepensjonener under hundre kroner i måneden.) Men de iherdigste gir altså ikke oppog forsøker å snike seg inn uten tanke på at et ben eller to skulle brekkesi prosessen. 

At russerne går til de mest dramatiske skritt i møtet med lange køer,overrasker de færreste - og minst av alle russerne selv. I Sovjet-periodenble nemlig køståing utviklet til noe i retning av en esoterisk vitenskap.Langt på vei var det slik at din evne til å «bruke» køen på den riktigemåten avgjorde om noen striper av lys skulle finne veien inn i din ellersmangelfylte hverdag. Noen stod i fire køer samtidig. Andre skrev på sinedoktoravhandlinger eller leste Dostojevskij. Og var du for eksempel ettertre timers venting blitt den lykkelige eier av tyve ruller toalettpapir,visste du at dette kunne omsettes i x antall kilo cubansk sukker. Ellerandre mangelvarer som naboen hadde vært så hensynsfull å knabbe på jobben. 

Med markedskreftenes gjennombrudd forandret bildet seg. Mange stedertruet køene med å forsvinne helt, men selve køinstinktet, det lotseg ikke utrydde så lett. 

Betegnende er det at da den første McDonalds-restauranten ble åpneti Moskva sentrum, dukket det straks opp en bande av guttunger som levdeav å selge sin plass i den flere hundre meter lange køen. For det ble nemligstraks klart at det fantes nok av nyrike som var villig til å betale godtfor retten til ikke å stå fem timer i kø. 

Lær og eksos 

Ikke alle unge hadde tatt seg bryet med å besøke Gorkij-parken dennedagen. Kvelden før hadde for eksempel byens «baikere» (som de mest hardbarkede,lærkledde motorsyklistene kalles på godt ny-russisk) vendt styret nordover.Først raste en Chevrolet cabriolet med Sydstats-flagget stolt hevet; bakfulgte de blankpussede «baikene» to i bredden med upåklagelig militær presisjon. 

Når sant skal sies er nok kubikktallet noe mindre enn når blodsfrendenei vestligereliggende stater møtes. Så har da heller ikke utvalget av motorsyklervært så mye å skryte av tidligere. Lenge kunne det faktisk virke som omde russiske produsentene mente at BMW hadde gjort en god nok jobb før krigen.I hvert fall har de russiskproduserte kjerrene vært påfallende lik de sidevognsbestykkedemotorsyklene som tyske ordonnanser raste rundt med på østfronten i sintid. 

Nå er rimeligvis tilbudet blitt mye bedre. Rent bortsett fra at Russlandi nyere tid har vært en velegnet sted for avsetning av tyvegods (som bilerog motorsykler) har omsider de fremste motorsykkelprodusentene nå fåttøynene opp for dette markedet. Verken lange, kalde og snøfylte vintre -for ikke å snakke om de håpløse veiene - klarer å ta motet fra en ekterussisk «baiker». Akkurat dette siste poenget kan ikke gjentas ofte nok:Russland var inntil nylig landet uten reservedeler, og støtdemperen røkpå omtrent halvparten av normert tid. Så mens nordmenn ble født med skipå bena, fikk russiske gutter et sett med skiftenøkler i dåpspresang. (Avgammel vane har man tenkt mindre på jentene, men sysaker til å lage allede plaggene som ikke finnes i butikkene, fikk de i alle fall). 

Har du penger, er ikke klær noe problem lenger, det heller. Lærjakkenehar akkurat så mye metall som siste motedirektiv foreskriver. Nikkelbeslagenepå styrer og potter glinser. Det er således ikke uten grunn at jentenesitter bakpå og hyler. 

Hva ørene hører før de...  

At enkelte foreldrene har problemer med å forstå hvorfor det er så fascinerendemed «baiker» og lærjakker, sier seg jo nesten selv. Men slik er den forvirrendenye friheten. Staten bestemmer ikke lenger hårlengden, og støysendernesom holdt kulturimperialismen stangen, er tatt av nettet for opptil flereår siden . Dét har vært til like stor glede for dem som ønsker å følgesiste mote, som det har vært til fortvilelse for de foreldre som menerat det er viktigere å pugge sterke engelske verb enn å høre Bon Joviog Vrikket fot

Tidligere skaltet og valtet den allmektige stat. Med dens kollaps erbeslutningenes sentrum igjen flyttet tilbake til den enkelte familie. Resultatet?Ikke så svært forskjellig fra det man finner i andre store europeiske stater.Skal man for eksempel dømme etter antallet tolvåringer i storbyene somhar prøvd narkotiske stoffer, står Russland ikke akkurat foran noen lettoppgave i årene som kommer. 

Det høres utrolig ut, men det er likevel sant: Ti årskull er nå formetsom ikke har den fjerneste peiling på hva kommunisme er for noe. I 8. klassetilbys Kapitalismens viktigste prinsipper som valgfag ved skolermed respekt for seg selv! (At halvparten av de nødvendige lærebøker ikkevar trykket til skolestart den 1. september, er for øvrig en sak for seg.)Tsjaikovskij og Rimskij-Korsakov har de fleste av disse 8.-klassingene- som seg hør og bør - bare vage forestillinger om. Derimotkan de utenat siste album fra de utrolig populære popgruppeneVrikket fot og SektorGaza. Teksteneer like åndfulle som i gjennomsnitts popgrupper verden over. Deter således ikke helt uten grunn at en av de mest populære gruppene harspesialisert seg på å parodiere Mikhail Gorbatsjov. Mens et par karer slårpå trommer, og to jenter i lærskjørt så korte at de kunne mistas for åvære belter, vrikker på seg, gjentar en mann i Gorby-maske dennes mestkjente tomheter med sin monotone røst. Det kom da heller ikke som noenoverraskelse da det under et møte mellom studenter ved Moskvas Statsuniversitetog eks-presidenten ble klart at de unge i salen var mer interessert i melsekkenGorby hadde fått med seg hjemmefra da han dro til Moskva for å studere,enn i hva han hadde ønsket å oppnå med sin glasnost- og perestrojka-politikk. 

Hy horisont  

Politikk er teit. Politikk er kjedelig. Alle politikere lyver - og stjeler.Vet du ikke hvem som inntar 7. plass i siste rating fra MTV, er du derimotout. For alt dagens tenåringer vet var Stalin og Lenin noen raringersom levde på Peter den Stores tid. 

Dette er for så vidt greit nok. (Hvem vil vel om ti år huske Anne EngerLahnstein og Einar Førde?) Titter man nærmere etter, kan man imidlertidikke unngå å legge merke til at det er i ferd med å dukke opp viktige nyanser.Med like stor sikkerhet som unge fra Oslo vest og Oslo øst «vet» at deer forskjellige, plasserer dagens unge russere seg selv og alle andre iulike båser. Klasseskillet er kommet for å bli. 

Det ser man da også på hva folk leser. Journalister som ikke forlengsthar prostituert seg skriver nødig om politikk. Og det har de fleste eiereikke det minste imot, for politikk er dårlig for business`en om man daikke fra før tilhører førstedivisjon. 

Hva skriver man da om? Næringslivsavisen Kommersant suggererermed sitt månedlige bilag Husånden en livsstil som hele 0,5 prosentav befolkningen har råd til å leve opp til - men som utallige andre gjernevil ha lov til å drømme om. Ja, kunne det ikke være behagelig med en jacuzzitil 40 000,- og hage designet av en engelsk landskapsarkitekt med noenhundre års nedarvet erfaring samlet i sitt firma? 

For dem som har litt enklere krav gjør de klassiske utgavene av Cosmopolitan,Harper`s Bazaar, Burda, Playboy og andre vestlige surrogater nytten. Hvilkenkvinne kunne ikke tenke seg en kropp som Cindy Crawford? Og hvilken mannhar ikke kastet et stjålent blikk eller to bort på Playboys midtsider?Nå går heller ikke russere med respekt for seg selv glipp av muligheten. 

Og hva er det morsomste av alt? Knapt noen russer hadde ventet at detvar dette han skulle få da han i august 1991 trosset kuppmakernes stridsvognerog sa at; Det Russland trenger, det er demokrati, det! 

Hugo Erikssen
 

Ýòî íåâåðîÿòíî, íî òåì íå ìåíåå ñïðàâåäëèâî: Äåñÿòü Reach formetsom årskull íå èìåþò íè ìàëåéøåãî ïîíÿòèÿ, ÷òîáû ÷àñòî, ÷òî òàêîå êîììóíèçì. I 8.  8 klassetilbys Kapitalismens viktigste prinsipper som valgfag ved skolermed respekt for seg selv! êëàññ ïðåäëàãàþòñÿ íàèáîëåå âàæíûõ ïðèíöèïîâ êàïèòàëèçìà, ÷òî íà âûáîðíûå skolermed óâàæåíèå ê ñàìèì ñåáå! (At halvparten av de nødvendige lærebøker ikkevar trykket til skolestart den 1. september, er for øvrig en sak for seg.)Tsjaikovskij og Rimskij-Korsakov har de fleste av disse 8.-klassingene- som seg hør og bør - bare vage forestillinger om. Derimotkan de utenat siste album fra de utrolig populære popgruppene Vrikket fot og SektorGaza . Teksteneer like åndfulle som i gjennomsnitts popgrupper verden over. (Òîò ôàêò, ÷òî ïîëîâèíà èç nødvendige lærebøker ikkevar äàâëåíèå â øêîëó 1 ñåíòÿáðÿ, äëÿ øvrig ñëó÷àå äëÿ ñåáÿ). ×àéêîâñêîãî è Ðèìñêîãî-Êîðñàêîâà, áîëüøèíñòâî èç ýòèõ 8-klassingene-÷òî ñàìî ïî ñåáå hør è bør - òîëüêî ðàñïëûâ÷àòûå èäåè î . Derimotkan îíè çàïîìèíàþò ïîñëåäíèé àëüáîì ñ íåâåðîÿòíîé populære ïîï-ãðóïï ðàñòÿæåíèå íîã è Ñåêòîð Ãàçà. Teksteneer êàê åndfulle, ÷òî â ñðåäíåì âî âñåì ìèðå popgrupper. Deter således ikke helt uten grunn at en av de mest populære gruppene harspesialisert seg på å parodiere Mikhail Gorbatsjov. Äåòåðìèíèðîâàííûé således íå áåç îñíîâàíèé, ÷òî îäíèì èç íàèáîëåå populære ãðóïïû harspesialisert ñàìè íåðåäêî å ïàðîäèè Ìèõàèëà Ãîðáà÷åâà. Mens et par karer slårpå trommer, og to jenter i lærskjørt så korte at de kunne mistas for åvære belter, vrikker på seg, gjentar en mann i Gorby-maske dennes mestkjente tomheter med sin monotone røst. Õîòÿ ïàðó ðåáÿò slårpå áàðàáàíû, è äâå äåâóøêè â lærskjørt Carpen êîðîòêà, ÷òî îíè ìîãóò ïîòåðÿòü åvære ðåìíè, vrikker ÷àñòî ñåáå, ïîâòîðÿåò ÷åëîâåê â Ãîðáè-ìàñêà êîòîðûõ íàèáîëåå èçâåñòíûìè tomheter ñ ìîíîòîííûìè røst. Det kom da heller ikke som noenoverraskelse da det under et møte mellom studenter ved Moskvas Statsuniversitetog eks-presidenten ble klart at de unge i salen var mer interessert i melsekkenGorby hadde fått med seg hjemmefra da han dro til Moskva for å studere,enn i hva han hadde ønsket å oppnå med sin glasnost- og perestrojka-politikk. Îí ïðèøåë, à íå óäèâèëî òî, ÷òî â ñîîòâåòñòâèè møte ìåæäó ñòóäåíòàìè â Ìîñêâå Statsuniversitetog ýêñ-ïðåçèäåíòà áûëî ÿñíî, ÷òî ìîëîäûå ëþäè â àóäèòîðèè áîëüøå çàèíòåðåñîâàíà â melsekkenGorby áûëî fått ñ ñîáîé èç äîìà, êîãäà îí ïîåõàë â Ìîñêâó íà å èññëåäîâàíèå, ÷åì â òî, ÷òî îí áûëî ønsket å oppnå ñ ãëàñíîñòüþ è ïåðåñòðîéêîé ïîëèòèêè.